ASKbanken.no arbeider med å styrke kompetanse og systematikk i arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon. Forskning og nasjonale fagmiljøer understreker at ASK handler om språk, deltakelse og læring - ikke bare kommunikasjonsteknologi. (Beukelman&Light 2020)
Denne teksten er skrevet for å løfte fram et strukturelt problem mange ASK‑språklige elever møter i skolen, og hvorfor språk, forventninger og kompetanse er avgjørende for læring og deltakelse. Historien er ikke ment å representere alle ASK‑språklige elever, men å tydeliggjøre et strukturelt problem som rammer mange.
Kari er ni år. Hun liker å tulle, og har tydelige meninger. Hun vil forstå verden, prøve nye ting og fortelle om det hun opplever – akkurat som andre barn på hennes alder. Det som skiller Kari fra klassekameratene, er ikke evnen til å lære, men at hun ikke har talespråk.
Kari er ASK-språklig og trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å uttrykke seg. Hun har sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, som beskriver behovet for systematisk språkopplæring, modellering og tilgang til symbolkommunikasjon. Skolen har ansvar for å lære henne å bruke kommunikasjonshjelpemidlene som språk – ikke bare teknisk, men som del av læring og deltakelse.
Når ASK-språklige undervurderes
Kari har ingen tegn til kognitiv funksjonsnedsettelse, men blir likevel ofte undervurdert fordi hun mangler talespråk. Forskning viser at personer uten talespråk ofte møtes med lave forventninger og begrensede muligheter for avansert kommunikasjon og deltakelse. (Light & McNaughton, 2014) Når symboler brukes i stedet for tale, antar mange at forståelsen også er begrenset. Resultatet er færre faglige utfordringer og oppgaver, som i større grad handler om valg enn om refleksjon.
Der klassekameratene inviteres inn i resonnering og diskusjon, får hun ferdigkonstruerte alternativer som kan besvares med «ja» eller «nei». Det skaper et snevert språklig handlingsrom og begrenser muligheten til å vise hva hun faktisk forstår og tenker.
Mange tror det er hjelpemiddelet som begrenser henne. I realiteten er det språkmiljøet rundt henne. ASK-forskning understreker at tilgang til modellering og rike språkmiljøer er avgjørende for språkutvikling ( von Tetzchner & Martinsen; Statped)
Over tid får dette store konsekvenser: hun mister motivasjon, blir mindre inkludert, får ikke vist kompetansen sin og lærer at det forventes lite av henne.
Dette forsterkes når Kari ofte tas ut av klasserommet for å jobbe alene med en voksen. Der øver hun på farger, former og hverdagsrutiner, mens resten av klassen arbeider med lesing, skriving og utforsking. De lærer ikke bare fag, men å bruke språk til å tenke, forstå og delta i fellesskap. Når Kari mister denne arenaen, mister hun også tilgang til det språket som utvikler læring.
Uten tilstrekkelig kunnskap om ASK og språkutvikling, blir stillhet lett tolket som manglende forståelse. Slik blir Kari stående på et tidlig språklig nivå.
Når gode intensjoner ikke er nok
Mange IOP-er er laget med de beste intensjoner, men gir ofte lite hjelp til hvordan språk og kommunikasjon faktisk skal utvikles over tid. Samtidig er kompetansen om ASK, språkutvikling og symbolkommunikasjon ofte sårbar i videre system rundt eleven. Da blir mangler i planene sjelden oppdaget – og enda sjeldnere rettet opp.
Dette får konsekvenser i praksis. Undervisningen kan oppleves tilfeldig, og det blir uklart hva eleven faktisk øver på, hvordan opplæringen skal gjennomføres, og hva som regnes som utvikling. Mange ASK‑språklige elever blir derfor værende på et nivå der kommunikasjonen handler om enkeltord og valg.
Læreplanen er tydelig, men kompetansen mangler
Den muntlige delen av læreplanen slår fast, at alle elever skal lære å lytte, samtale, fortelle, stille spørsmål og delta i faglige fellesskap. (Utdanningsdirektoratet, LK20).
Dette gjelder også ASK‑språklige elever. Det innebærer blant annet at ASK‑elever trenger et rikt kjernevokabular, ikke bare aktivitets- eller situasjonsord, at hjelpemidlene er tilgjengelige i alle fag og i alle læringssituasjoner, og at voksne modellerer bruk av ASK i autentiske faglige sammenhenger – ikke bare i isolert trening.
Dette er en forutsetning for å oppfylle læreplanens krav til utvikling av muntlige ferdigheter, faglig utforsking og kritisk tenkning. Uten slik tilgang til språk blir disse kravene i praksis utilgjengelige for mange ASK‑språklige elever, uavhengig av deres faktiske forutsetninger for læring.
Kari har også rett til faglig utvikling
Kari har ikke bare rett til å lære å kommunisere – hun har rett til faglig læring. Hun skal kunne delta i naturfag, matematikk og norsk på lik linje med andre elever. Men når kommunikasjonen hennes begrenses, blir også fagene utilgjengelige. Hun får ikke vist hva hun forstår, ikke stilt spørsmål og ikke delt tankene sine.
Når ASK reduseres til et hjelpemiddel for behov og valg, mister Kari tilgang til det viktigste språk gir: muligheten til å lære, tenke og delta sammen med andre.
Språket Kari trenger, finnes ikke i IOP-en hennes
I IOP-en hennes står det mål som:
«Kari skal bli bedre til å kommunisere»
«Kari skal bruke ASK i hverdagen»
Slike mål sier lite om hva Kari skal lære, hvordan hun skal lære det, eller hvordan framgang skal vurderes. Når målene ikke er evaluerbare, skjer ofte dette:
Og til slutt er det Kari som betaler prisen.
Dette handler ikke bare om Kari
Historien om Kari er ikke unik. Rundt omkring i Norge finnes ASK-språklige med tanker, nysgjerrighet og stort potensial – men med et språk begrenset av omgivelsene. Ikke fordi skolene ikke vil hjelpe, men fordi kompetansen fortsatt er for sårbar og ulik.
Kari trenger ikke flere valg – hun trenger mer språk
Kari trenger voksne som ser hele henne. Hun trenger:
Når ansatte har gode planer og tydelige mål, skjer det noe viktig:
Når læring uteblir, blir verden mindre. Språket blir smalere og mulighetene færre. For ASK-språklige elever, handler ikke dette om evner, men om tilgang. Kari har kapasitet til å lære, men mangler verktøyene som gjør læring og deltakelse mulig. Og det vil gjøre noe med hennes selvbilde, tilhørighet og framtid.
Stor mangel på kompetanse – og hjelpen er ikke lett tilgjengelig
NAV har ansvar for den tekniske opplæringen i kommunikasjonshjelpemidlene – hvordan de fungerer, vedlikeholdes og betjenes. Ansvaret for den praktiske bruken av ASK som språk i undervisning og hverdag ligger derimot hos kommunen og skolen.
ASKbanken.no er utviklet for å dekke dette behovet, med planer, filmer, materiell og faglig forankrede eksempler. Samtidig er det en betalingstjeneste, som forutsetter at kommuner velger å investere i kompetanse.
For Kari og andre ASK‑språklige elever handler dette ikke om teknologi, men om språk, læring og livskvalitet – og om kompetanse som må bygges, deles og vedlikeholdes.
Kilder:
Beukelman, D.& Light, J. (2020) Augmentative and Alternative Communication: Supporting Children and Adults with Complex Communication Needs
Light, J (1989). Toward a Definition of Communicative Competence for Individuals Using AAC Systems
Statped - ASK
Utdanningsdirektoratet - LK20
von Tetzchner, S & Martinsen, H. Introduksjon til alternativ og supplerende kommunikasjon
|
