Når tilretteleggingen blir et hinder
Når vi ønsker å gjøre bøker tilgjengelige for barn som bruker ASK, lager vi ofte tematavler og symbolsett tilpasset hver enkelt bok. Vi trykker, klipper, limer, skriver ut og laminerer. Vi gjør det med et genuint ønske om å gjøre bøkene tilgjengelige.
Tematavler kan være nyttige. De synliggjør personer, steder og gjenstander i historien og kan hjelpe barnet med å følge handlingen. Utfordringen oppstår når tematavler med substantiv blir barnets eneste tilgang til språk. Slike ord kan være nyttige når vi snakker om det vi ser, men gir ikke nødvendigvis barnet nok muligheter til å delta aktivt i samtalen.
Språk handler om mer enn å navngi ting. Barn trenger også tilgang til ord som gjør det mulig å kommentere, stille spørsmål, uttrykke følelser, protestere, fortelle og dele egne erfaringer. Dette samsvarer med beskrivelser av kommunikativ kompetanse innen ASK-feltet, der funksjonell bruk av språk vektlegges framfor kun tilgang til ordforråd. (Light & McNaughton, 2014)
Derfor må vi modellere ulike språkfunksjoner, samtidig som vi gir rom for barnets egne initiativ. Forskning på modellering av ASK viser at slike tiltak kan støtte barns ekspressive kommunikasjon (Biggs et al.,2018)
Det innebærer at vi som voksne må slippe litt av kontrollen. Kanskje blir barnet mer opptatt av hunden i bakgrunnen enn av hovedpersonen. Kanskje minner et bilde om noe barnet selv har opplevd. Samtalen kan ta en annen retning enn vi hadde planlagt.
Det er ikke nødvendigvis et avbrudd i lesingen. Det kan være selve poenget: Barnet bruker historien til å uttrykke noe som er viktig.
En annen utfordring er at tematavler ofte er organisert forskjellig. Når organiseringen varierer mye fra tematavle til tematavle, kan det bli vanskeligere å finne ordene raskt. En gjenkjennelig organisering kan støtte barnets selvstendige språkbruk og gjøre det lettere å holde oppmerkomheten på samtalen.
I tillegg kan språket bli utilgjengelig når boka legges bort. Tematavlen følger gjerne boka, selv om barnet kan ønske å snakke om historien senere, i lek eller sammen med andre.
Historien kan leve videre, og symbolene barnet trenger, blir liggende igjen i boka.
Bruk språket barnet allerede har
Løsningen er ikke å slutte å lage tematavler, men å sørge for at de inngår i et større, organisert kommunikasjonssystem barnet har tilgang til. Ordforrådet må være tilgjengelig både under lesingen og i andre situasjoner.
Har barnet et kommunikasjonshjelpemiddel med et bredt og funksjonelt ordforråd, bør dette være utgangspunktet.
Tematavler og annet materiell kan supplere systemet når det er behov for ord som mangler, eller når bestemte ord bør gjøres lettere tilgjengelig. Statpeds femtrinnsmodell gir et rammeverk for å planlegge språk- og kommunikasjonstiltak, blant annet hvilket ordforråd barnet trenger tilgang til,og hvordan materiell kan utvikles for konkrete aktiviteter. (Statped 2026)
Mange barnebøker handler om hverdagslige temaer som følelser, mat, dyr, lek og aktiviteter. Dette er situasjoner det finnes et ordforråd for i de fleste kommunikasjonssystemer.
Tenk generelt. Har barnet en tematavle om dyr, kan den brukes når dere leser en bok om dyr, går tur i skogen eller leker med dyrefigurer. En temaside om mat kan brukes både under lesingen, ved måltidet, eller når en leker i kjøkkenkroken.
På den måten får barnet mulighet til å bruke de samme ordene i ulike situasjoner. Det gir flere anledninger til å utforske ordenes betydning og bruke dem i meningsfulle samtaler.
Nye ord og symboler vil selvfølgelig være nødvendige. Hvis en viktig figur, gjenstand eller hendelse mangler i barnets ordforråd, kan vi supplere med nye ord. Når det er mulig, bør de legges inn i barnets eksisterende kommunikasjonssystem, slik at de også er tilgjengelige etter lesestunden.
Målet er ikke å unngå nytt materiell, men å unngå at språket blir begrenset til én bok.
|
