Et faglig perspektiv på blanding av symboler og tegnillustrasjoner

Det har blitt populært å kombinere symboler og tegnillustrasjoner (tegnede håndtegn) på samme tematavle eller i samme rute. Ved første øyekast virker det praktisk – alt er samlet på ett sted. Og intensjonen er god: vi vil støtte både symbolforståelse og tegn til tale.

For et fåtall ASKspråklige, kan kombinasjonen gi en “dobbel inngang” til forståelse. For de fleste andre, blir det som å få både middag og dessert servet på en gang – alt er godt, men ikke nødvendigvis spiselig når det serveres på samme tallerken.

For barn som skal lære seg å bruke symbolkommunikasjon, er det helt avgjørende at symbolsystemet er ryddig, konsekvent og lett å forstå. Derfor er det ikke tilfeldig hvilket symbol vi velger for et ord. Hvert symbol må være konkret, tydelig og så enkelt som mulig å avkode, slik at symbolbrukeren og språkmodellen raskt kan kjenne det igjen.

Når en enkeltrute eller tematavle fylles med mange elementer – som symbol, tekst og håndtegn illustrasjoner – drukner symbolet i all informasjonen og blir utydelig. Da mister symbolet sin viktigste funksjon: å være klart, gjenkjennelig og entydig for ordet det representerer. I denne artikkelen ønsker vi å løfte fram, hvordan denne praksisen kan utfordre grunnleggende prinseipper for god tilrettelegging av symbolkommunikasjon.

1. Universell utforming

Symbolsystemet bør være standardisert og gjenkjennelig på tvers av arenaer og livsfaser. Når symboler og håndtegn blandes i samme rute, skapes et lokalt system som blir vanskelig å overføre til andre miljøer. Dette svekker livstidsperspektivet og gjør språket vanskelig å ta med videre. Symbolbrukeren trenger et system som kan vokse – fra barnehage til voksenliv – uten å måtte lære et nytt «språk» i hvert miljø. Et system som endres fra miljø til miljø gjør det vanskelig for barnet å bygge et stabilt språk over tid. Når systemet ikke er standardisert, blir det vanskelig å samarbeide på tvers av arenaer.

2. Likt og lett å kjenne igjen

For at barnet skal lære og bruke symboler effektivt, må symbolene være stabile. Når flere kommunikasjonsformer legges i én rute, kan det bli uklart hva som er ordet, hva som er støtte for kommunikasjonspartneren og hva som skal brukes for å uttrykke seg. Det gjør symbolene mindre tydelige og lettere å misforstå.

3. Symbolet forsvinner

Når vi blander flere symbolsystemer i samme rute, kan det opprinnelige symbolet rett og slett forsvinne. Det blir mindre tydelig, drukner i visuell støy, og havner i skyggen av symbolet som er mest dominerende. Da mister symbolet sin funksjon – og budskapet blir vanskeligere å forstå.

4. Gjenfinning bir vanskeligere

Symbolbrukere lærer seg mønstre

– hvordan ting ser ut

– hvor de ligger

– hva de betyr

Blander vi symbolsystemer, brytes mønstrene og gjenfinningen tar lengre tid.

5. Lav kognitiv belastning

Mange symbolbrukere har utfordringer med hukommelse og informasjonsbearbeiding. Når symboler og tegninger av håndtegn blandes, oppstår visuell støy og økte krav til sortering og tolkning. For barnet kan det føles som å måtte tolke to språk samtidig.

Det som skulle være hjelp, kan i stedet bli en barriere.

6. Funksjon viktigere enn fasade

Symboler skal være en bro til forståelse – ikke en labyrint. Det som ser fint ut på sosiale medier, er ikke nødvendigvis praktisk i lek, samtale eller skolearbeid. Målet er effekti kommunikasjon.

7. Klare roller

Symbolene er barnets språk.

De skal barnet selv kunne peke på, velge og bruke aktivt for å uttrykke seg.

Tegnillustrasjoner er den voksnes støtte

De fungerer som huskelapper for oss – en visuell oppskrift på hvordan tegnene utføres og skal modelleres med hendene. Når symboler og tegnillustrasjoner blandes i samme system, blir det uklart hvem de er laget for: barnet som skal kommunisere, eller den voksne som skal støtte. Resultatet kan bli forvirring og støy i stedet for tydelighet og struktur.

Ja takk, begge deler, men tydelige skiller

Vi er ikke imot kreativitet – tvert imot! Men kreativitet uten faglig forankring kan fort bli mer kunstprosjekt enn kommunikasjonsstøtte. Måten vi velger å tilrettelegge for symbolkommunikasjon på, er avgjørende for ASKbrukerens mulighet til å lykkes.

Hvordan sikrer vi at barnet faktisk får brukt symbolene til det som er målet - å kommunisere og gjøre seg forstått?

Flere uttrykksformer, klare grenser

Multimodal kommunikasjon betyr at man kan uttrykke seg på flere måter, for eksempel gjennom symboler, tegn til tale, kroppsspråk eller lyder. For en symbolbruker gir dette flere muligheter til å bli forstått, og det skaper trygghet fordi barnet vet at det finnes alternativer. Men multimodalitet betyr ikke at alt må blandes inn i brukerens aktive system.

Vi voksne forstår ofte intensjonen bak kombinasjonene. Symbolbrukeren derimot, må håndtere flere informasjonsnivåer samtidig. Når symbol og illustrasjoner av håndtegn blandes, lager vi i praksis et nytt system som både barnet og omgivelsene må lære – et system som ikke følger vanlige regler.

Hva betyr dette i praksis?

I praksis betyr blanding av symboler og tegnillustrasjoner ofte:

• økt kognitiv belastning
• visuell støy
• større risiko for misforståelser
• Det blir uklart hvilket system som er hovedspråk
• økt risiko for å ikke få resultater

God tilrettelegging forutsetter grundige vurderinger av symbolbrukerens behov og forutsetninger:

Hva er barnets grunnleggende utfordringer? – arbeidsminne, motorikk, kognitiv bearbeiding – og hvilke konsekvenser har dette for valg av tilrettelegging?

Hva gir faktisk nytte i hverdagen? Det som ser ryddig ut på en tematavle, er ikke nødvendigvis funksjonelt i lek, samtale eller skolearbeid.

Hvilke muligheter har barnet for språkutvikling?

og hvordan kan systemet utvides over tid?

Hva skal symbolbrukeren selv bruke, og hva er primært støtte for oss voksne?

Skille på hva som er for hvem

Det er helt avgjørende å skille mellom symbolbrukerens språk og den voksnes støtte. Symbolene på barnets tematavle skal være nettopp det: symboler barnet selv kan peke på, velge og bruke aktivt for å uttrykke seg. De utgjør barnets språk – barnets måte å bli hørt og forstått på.

Tegnillustrasjoner har en helt annen rolle. De er som en oppskrift for oss voksne: en visuell huskelapp som viser hvordan vi skal utføre tegnene med hendene. For at ASKbrukeren selv skal kunne bruke dem som kommunikasjonsverktøy, må de modelleres. Derfor må tegnillustrasjoner organiseres utenfor symbolbrukerens tematavle – i egne hefter, mapper eller digitale ressurser for kommunikasjonspartneren.

Når hver får sin plass, blir språkopplæringen tydeligere, mer forutsigbar og mer rettferdig for barnet – og barnet får et tydeligere språk, uten unødvendig støy.

Symboler skal være en snarvei til å bli forstått – ikke en hinderløype med ekstra skilt som bare voksne skjønner.